Post by Jon HaugsandPost by Jostein BerrefjordHans teknikk for å motarbeide DAB er gjennom å mistenkeliggjøre
samtlige mennesker som arbeider med DAB, og insinuere at de har
uhederlige motiver.Det vi kaller "å ta mannen istedetfor ballen".
Unnskyld meg? Og hva er det du prøver selv med i ditt innlegg?
Det siste halvåret har jeg gjort det jeg kan for å trekke debatten
inn til saklige, faglige argumenter, det være seg tekniske,
økonomiske, samfunnsmessige eller andre aspekter, og se bort fra
hvilken person som hevder argumentene. Men jeg har fått på pukkelen
for å sitere uttalelser, som jeg har argumentert mot, uten å angi
klart hvem jeg siterer - det burde være uinteressant for det faglige
innholdet i argumentet. Nå har sikkert 99% av alle som leser debatten
newslesere som viser tråd-strukturen, så det burde være kurant å
finne fram til det innlegg jeg følger opp, men en del folk insisterer
altså på at person må være svært så eksplisitt. Så nå henger
jeg gjerne på navnet på sitater.
Men *da* får jeg på pukkelen med en annen begrunnelse: Når jeg
fører argumentet videre, setter det i et annet lys, bringer inn andre
forhold, så får jeg skarp beskjed fra den som ble sitert at "jeg har
aldri sagt noe slikt", og jeg må ut på en lang forklaring av at jeg
slett ikke har påstått det heller - men at jeg forbeholder meg retten
til å føre argumentet videre, på min måte. Det er mitt innlegg! Men
noen insisterer på at tilsvar *skal* være knyttet til (innlegg fra)
en person, ikke til argumentet per se. I alle de diskusjoner jeg har
vært inne i på news kan jeg ikke huske å ha blitt møtt på den
måten noe annet sted enn i DAB-debattene. Jeg opplever det som et
forsøk på å fragmentere en argumentasjonsrekke ved å kreve totalt
isolert behandling av "sitt" argument, uten helhetsvurdering.
Det er fullstendig riktig at jeg i debattene har forsøkt å stille
konkrete, faglige spørsmål til identifiserte personer, som svar på
uttalelser disse personen har kommet med. Ofte har det ikke kommet
svar. Jeg har purret på; det har fortsatt ikke kommet svar. Jeg har
henvist til de manglende svarene i senere argumentasjon. Jeg har
sammenholdt manglende svar på konkrete faglige spørsmål med både
totalt mangel på faglig argumentasjon i andre deler av debatten, og
med argumentasjon som ikke holder vann, faglig sett. Ja, jeg har
påpekt fravær av faglige argumenter. Det kan hende det er
"skittkasting". Jeg har forsøkt å belegge det jeg har skrevet med
konkrete sitater og saksopplysninger, så for meg har det vært tanken
å holde det på det saklige nivået; jeg bryr meg ikke om person. Men
når person X hevder sånn-og-slik uten noe som helst begrunnelse, og
jeg påpeker at det ikke er gitt noen begrunnelse for det som hevdes,
kan man jo kalle det "skittkasting" om vedkommende person, istedetfor
avvising av en uttalelse på grunn av manglende begrunnelse.
Ta et eksempel: Når Hoff hevder at ""I en kommentar fra aktørene i
digitalradioutvalget til IKT-Norges høring førsøker DAB.aktørene å
fortelle at hele Europa velger DAB. Det er en fordreiing av fakta", da
sjekker jeg opp hva Digitalradioutvalget faktisk har skrevet. Der er
det overhodet ikke spor av påstander om at "hele Europa velger DAB" -
*tre* land nevnes. Det kan vel leses som "skittkasting" at jeg setter
opp Hoffs uttalelse mot fakta. For meg er det å påpeke at uttalelsen
er feilaktig og fordreing av fakta.
Når Digitalradioutvalget betegner en konklusjon/vurdering som "feil",
og viser til konkrete forhold for å underbygge det, og det her på
news blir hevdet at de har "beskyldt Hoff for løgn" og er "uredelige"
- betegnelsen "løgn" for å beskrive utvalgets argumenter gang etter
gang her på news - da kan det naturligvis betegnes som "skittkasting"
i å påpeke ordbruken og etterlyse underlag og begrunnelser for denne
ordbruken.
Nå er det enkelte mennesker i DAB-debattene som jeg rett og slett ikke
bruker tid på lengre - det er så totalt håpløst å føre en
nøktern, saklig diskusjon med dem at jeg ganske enkelt ignorerer
innleggene. Kall også det "skittkasting", om du vil. (Også andre har
jo reagert på mildt sagt manglende grunnleggende forståelse for
elementære problemstillinger hos enkelte.) Noen betrakter det som at
"jeg har vunnet debatten - min motpart hadde ikke mer å komme med".
Det slår jeg meg til ro med. Den "seieren" du kan få i en debatt ved
å spille (evt. være) så fullstendig uten substans i din
argumentasjon at andre bare gir deg opp og lar deg få sitte igjen
alene, synes jeg selv ikke er noe verd, men jeg lar gjerne andre få
den.
Hoff er også av de som jeg aldri vil finne på å bruke tid til å
diskutere med. Kall det gjerne "skittkasting", det også. Jeg har her
på news brukt ganske mye tid og plass på å påvise hans manglende
kunnskaper og sviktende faglige vurderinger, ved å gjengi hans
uttalelser og argumentasjon, tildels i direkte sitat. Legg merke til at
både Digitalradio-utvalget og jeg går direkte på konkrete
uttalelser, med sitater og henvisninger. Konkrete, kontrollerbare ting.
Gjelder det andre veien? Jamfør f.eks. hvordan Hoff forholder seg til
tilsvaret han fikk: Viste han til *hvor* tilsvaret hevder at "hele
Europa velger DAB"? Nei. Når jeg reagerer, siterer jeg Hoffs påstand
direkte, og jeg undersøker og refererer hva tilsvaret *faktisk* sa.
Dette er et ganske karakterisktisk eksempel: Henvisning til spesifikke,
konkrete uttalelser blir besvart med diffust tåkeprat. Det skjer gang
på gang i DAB-debattene. Å påpeke at noe er diffust, uten underlag,
totalt uforpliktende osv. - vel å merke ved å peke eksplisitt på
steder hvor det er slik, og forklare på hvilken måte det er diffust,
uten underlag og uforpliktende - kan naturligvis kalles "skittkasting".
I en faglig rettet debatt - som er hva jeg ønsker - er det av ganske
stor betydning å identifisere hvilken informasjon som er pålitelig og
holdbar, og hva som bare er påstander som er tatt ut av lufta. Når
det gang på gang fra samme kilde kommer uttalelser som i all hovedsak
viser seg å være enten grovt feilaktige eller vurderinger som vi
*vet* ingen fagmann er i nærheten av å ville støtte opp om, så er
det saklig, rasjonell grunn til å stille seg noe avventende når det
kommer flere uttalelser fra samme kilde. Dette er helt normalt overalt:
Har du mange nok ganger forsøk deg som bløffmaker og blitt avslørt,
da kan du ikke vente å bli møtt med full tillit kort tid etterpå.
Forøvrig er det enkelte ganger grunn til å gapskratte av de
*løsninger* som blir foreslått. Kall det gjerne "skittkasting", men
da er det skittkasting mot løsningen. Jeg aner ikke hvilke *personer*
som sto bak forsøket med WiMax i de dype svenske granskogene, men hele
ideen om å dekke hele landet med et teppe av mikrobølgesendere for
distribusjon av kringkastingssendinger til hele folket over
IP-protokoll - det er så teknisk absurd at jeg tillater meg å
gapskratte av dem. Det har vært noen utspill i den klassen i debatten
her på news også. Uansett hvem som kommer med dem, bør det være
"tillatt" å avvise blankt ting som er fullstendig håpløst, eller som
det er helt åpenbart at er urealistisk selv om det ikke er noen
naturlov som stopper det. F.eks. er det teoretisk mulig at myndighetene
trekker tilbake en allerede tildelt konsesjon for DAB-sendinger, men
det er åpenbart fullstendig urealistisk i dagens politiske situasjon
og mediesituasjon. Forslag som er fundamentalt basert på at norske
politiske myndigheter tar over kontrollen med mediaaktørene for å
sette til side de valgte tekniske løsningene, og sette inn "sine egne"
i stedet, er kort og godt overhodet ikke aktuelle.
Men for å kommentere mitt forrige innlegg:
Det er ikke vanskelig å finne drøssevis av helt konkrete eksempler
der Hoff avslører manglende fagkunnskap. Det er enda lettere å finne
konkrete eksempler på at han viker unna. Jeg har gjort det, andre har
gjort det. Man kan si at Hoffs manglende fagkunnskap burde vært
hemmeligholdt; jeg synes ikke det, når det gjelder en person som så
til de grader preger offentligheten rundt DAB.
Jeg har vel ikke direkte påpekt konkrete eksempler der
Digitalradioutvalget og NRK tar en overbærende holdning til Hoff: De
tilbakeviser punkt for punkt, på saklig nivå, hans påstander, men
inviterer ham på ingen som helst måte med på videre saklige
diskusjoner. De vet at det ikke er interessant. Jeg plukker gjerne opp
noen konkrete eksempler for å underbygge dette, om noen vil bestride
det.
Hoff trikser med tall for å forsøke å gi et annet inntrykk enn det
som er realitetene. Se f.eks. når han sammenligner AAC+ med MP2: Etter
at han gjentatte ganger har gått ut mot selv 192 kbps MP2, er det
selvsagt ikke *det* han bruker som sammenligningsgrunnlag for AAC+ ; da
tar han 112 kbps MP2! Og kommer noen med blindtest av 128 kbps MP2, som
så vidt jeg har fått inntrykk av brukes mer enn 112 kbps på DAB, og
det viser at MP2 er langt bedre enn AAC+, så har han gardert seg: Det
er jo en høyere bitrate enn den han snakket om - *da* blir jo
kvaliteten bedre. Hoff gjør et kjempenummer av kvalitetsforbedringen
fra AAC til AAC+, men holder fullstendig taust om at de samme
utvidelsene utmerket godt kan brukes i MP2, og at det er en kompatibel
utvidelse som absolutt *ikke* betyr at gamle radioer må skrotes. (Det
kan godt hende at han rett og slett ikke vet det; i så fall sier det
noe om hans fagkunnskap på feltet!). Det er ikke vanskelig å finne en
lang rekke eksempler på denne typen argumentasjon, der han klart viser
at han presenterer selektive data, som det er helt klart når du ser
det utenfra at er valgt ut for å gi et forhåndsbestemt inntrykk, en
farging, som slett ikke er noen saklig nøktern beskrivelse av
virkeligheten.
Hoff sier rett ut at når han har truffet en svenske som har gjort
gjettinger om hvor mye penger NRK har brukt på et prosjekt, så bruker
han dette som om det er en mer pålitelig kilde til informasjon enn
tall fra NRKs regnskap. Det er vanskelig å ta slik argumentasjon
seriøst.
Legg også merke til at Hoff nå har byttet ut navnet
"Digitalradioutvalget" med "DAB-aktørene". Det er på samme nivå som
Carl I Hagen når han stadig vekk betegner NRK som ARK. Dette er
demagogi, retorikk. Ikke saklig debatt.
Jeg vil gjerne ha konkrete eksempler på hva som er "skittkasting" fra
min side. Hva som er "usakligheter". Med direkte sitat og begrunnelse,
ikke bare kastet ut som en generell, ubegrunnet kritikk.
Når det gjelder "Manglende evne eller vilje til å skjønne andres
argumenter": Jeg skulle ønske det hadde vært flere argumenter i denne
debatten å forholde seg til... Det jeg tror du snakker om er manglende
vilje til å *kjøpe* andres argumenter. Jeg har ved en god del
spørsmål tilbakevist, på saklig grunnlag, en del argumenter. La oss
ta en av de nyeste: Hoffs påstander om at overgangen til DAB vil koste
det norske folk 20 mrd. Da har jeg gjort en enkel divisjon, på antall
radioer i Norge, på antall mennesker i Norge, og kommet til
konklusjonen: Nei, selv den aller enkleste "sanity test" viser at dette
tallet er hinsides realiteter. Jeg avviser det.
Det har også vært andre argumenter jeg har avvist - lenge før WiMax
var blitt utprøvet i svenske granskoger visste jeg inderlig godt (enda
jeg ikke er radiomann) at det var et håpløst prosjekt; jeg kjøpte
ikke det forslaget. Enhver betraktning som er basert på at
DAB-teknologi vil skille seg dramatisk fra all annen elektronikk og
*ikke* bli billigere ettersom den modnes, radioene vil om fem år koste
det samme som i dag, den er jeg ikke villig til å kjøpe. En påstand
om at DAB-tunere trekker så uhorvelig mye strøm at det er helt
uaktuelt å ha radioer drevet på batteri, den avviser jeg med
henvisning til spesifikke, komplette tuner-moduler som trekker
maksimalt 1,3W. Dvs: Jeg diskuterer gjerne om dette er håpløst mye,
og om det er grunn til å tro at det i framtida vil være umulig å
lage mer strøm-gjerrige tunere, men da er vi på et teknisk nivå (som
ingen her på news har vært villig til å gå inn på, på dette
punktet). Det *retoriske* argumentet, uten underbygging av faktainfo -
mer eller mindre med direkte *tilsidesetting* av faktainfo - er jeg
ikke villig til å kjøpe.
Legg merke til at jeg skiller mellom å "skjønne" og å gi min
tilslutning til. F.eks. kan man "skjønne" de som gjerne hadde sett
utbygging med en teknologi som kunne gi 40 riksdekkende radiokanaler
med topp teknisk kvalitet i ett eneste nettverk. Men i en
helhetsvurdering der man må spørre seg f.eks. om vi har ressurser til
å produsere så mye radio i Norge, og om vi har behov for det, og om
vi ut fra det kan forsvare en utbygging som koster det mangedobbelte av
en DAB-utbygging, og konklusjonen kan derfor bli at "jo, man kan
skjønne ønsket om 40 kanaler, men likevel er ikke det en god løsning
som helhet betraktet".
Så jeg skulle gjerne vite også hvilke argumenter jeg har "manglende
evne eller vilje til å skjønne".
Jeg mistenker sterkt at det det er snakk om, er konspirasjonsteoriene.
At jeg ikke forholder meg til konsepter som "DAB-mafiaen" eller
"mediamoguler i en reell monopol- eller oligopolsituasjon" og sånt
noe. Jeg er ført og fremst interessert i om DAB er en god løsning for
kringkasting i Norge ut fra *tekniske* vurderinger, uansett hvilke
konspirasjoner som finnes rundt den. Jeg er "naiv" nok til å tro at
fagfolk faktisk ønsker en faglig god og velfundert løsning, og når
jeg leser de faglige begrunnelsene, og de virker ganske så solide ut
fra den fagkunnskapen jeg selv har, så er jeg så "naiv" at jeg tror
det er fordi det er solide faglige argumenter de er valgt som basis for
en beslutning - ikke for å føre folk bak lyset.
Konspirasjonsteoretikerne lar det henge i lufta som noe implisitt:
Dersom "forbrukerne" hadde fått lov til å delta i
Digitalradioutvalget, da ville resultatet blitt et vedtak om å stenge
ned DAB-nettet - *det* er det inntrykket man ønsker å skape. Jeg tror
ikke på det i det hele tatt. Også forbruker-representanter må
forholde seg til at FM-sendernettet er foreldet, at et DVB-H-nett som
hovedregel ikke er egnet for DBV-T; man må ha et eget DVB-T-nett, at
mikrobølger ikke trenger gjennom granskog, at prisene på digital
elektronikk uten unntak faller som en stein når massemarkedene åpner
seg, at det allerede nå finnes tunere som bare trekker 1,3W maksimum,
osv osv. Naturligvis kunne man ønske seg et utvalg *fullstendig* fritt
for enhver teknisk eller økonomisk innsikt, for å hindre at det ble
tatt faglige hensyn. Det ville neppe styrket verdien av
sluttresultatet. Når utvalget bestod av folk som i varierende grad var
i stand til å forstå både tekniske og økonomiske sider, uten å bli
pratet trill rundt som en totalt amatør ville blitt, så tror jeg det
er langt, langt bedre.
I et utvalg primært bestående av deltakere uten noe faglig kunnskap
eller forståelse, ville disse fungert som "gisler", uten reell
påvirkningskraft, for de fagrepresentanter som også var med. For å
ta en parallell: Hver gang noen argumenterer med at Norge bør med i EU
for å kunne "påvirke" beslutningene der, svarer jeg tilbake: Vis meg
*en eneste* beslutning tatt på EU-nivå der det har vært så på
vippen at Norges stemme ville ført til en annen beslutning enn den som
faktisk ble fattet. (Vel å merke en *annen* beslutning - Norge har en
tendens til å være såre enig i den beslutningen som ble tatt.)
Tilsvarende for Digitalradioutvalget: På hvilke enkelt-punkter kan vi
med rimelig sikkerhet anta at "forbrukerrepresentanter" i utvalget
ville ført til en annen konklusjon? (Vurder f.eks. ut fra de
høringssvar som kom inn) Og hvor sannsynlig er det at de punktene der
vurderingen ville vært annerledes er så dominerende at
totalkonklusjonen ville blitt en annen mhp. DAB-utbygging?
Ingen (verken på news eller i media, absolutt ikke Hoff) har vært
villig til å gå så konkret inn på utvalgets vurderinger. Da er jeg
overlatt til min egen bedømming av situasjonen. Og den er at uansett
sammensetting av utvalget, ville de ikke komme til å kreve at
konsesjonene gitt til Norkring og radioselskapene for DAB-kringkasting
trekkes tilbake. De ville ikke kreve politisk styring av valg av
sendeteknologi. De ville ikke kreve "nasjonalisering" av Norkring,
legge selskapet inn under politisk kontroll, for å tvinge dem til å
bruke noen milliarder på å modernisere FM-nettet, mot deres vilje. Vi
*kunne* fått noen små justeringer i innhold - f.eks. kunne man ha
undertrykket en setning som "NRK kommer derfor til å arbeide for at
myndighetene senest i 2010 fastsetter en slukkedato for FM", forsøkt
å holde dette hemmelig. Det ville jo likevel være en realitet - ikke
at politiske myndigheter gjør et vedtak, men at NRK arbeider for det.
Kanskje NRKs økonomiske begrunnelser for å ikke ønske å drive
dobbeltdistribusjon da kunne vært hemmeligholdt. Jeg tror ikke det
ville vært positivt eller verdifullt for sluttresultatet.
På sånne felter er det sant at jeg ikke "skjønner", i betydningen
"er villig til å slutte meg til", andres argumenter. Det finnes
argumenter jeg ikke finner gyldige, holdbare, andre som er gyldige og
holdbare kun i en avgrenset kontekst, ikke i en helhet. Jeg prøver å
se på helheten.