On Fri, 3 Sep 2004 00:29:57 +0200, "Arne Offenberg"
Post by Arne OffenbergPost by OlePost by Stig Erik Tangenhttp://sound.westhost.com/cd-sacd-dvda.htm
Når hifi-pressen postulerer at SACD låter "som analog", så fikk jeg med
en gang følelsen av at her er det noe muffens.... noe det jo beviselig
er.
Post by OleNå har ikke jeg hørt verken DVD audio eller SACD, men HVIS det er
hørbare
forskjeller fra CD til disse f.eks. SACD, så blir jeg ikke overrasket
om
SACD oppleves bedre etter å ha lest intervjuet med Ing. Öhman, han
skriver
"I want to make a reminder that SACD has higher resolution below
5-10kHz than the CD-system. Exactly where the limit is, where each
system (CD or SACD) is better, depends on if you are looking at a
static or dynamic signal.
At frequencies below 100-600Hz the SACD-system could theoretically be
even better than DVD-Audio, but in reality this is not important. We
are talking about so small flaws, far below the hearing threshold, so
they can be disregarded."
Jeg er av den oppfattning av at det som skjer under 10kHz er det
viktigste
når det gjelder om lyden oppfattes bra eller dårlig, om det er mye
støy
ved 100kHz er for meg uinteressant. Det at denne høyfrekvente støyen
kan varme opp diskantelementer hvis en har en forsterker med stor
bånbredde
er kanskje værre.
Det jeg tror (etter å ha lest intervjuet med Ing. Öhman) er at det er
liten
eller ingen sjanse for at jeg vil oppfatte SACD som dårligere en CD,
men at
det kan være en mulighet for at jeg vil oppfatte SACD som bedre en CD.
Mvh
Ole
Jeg har for lite greie på forskjellen mellom SACD og DVD-A til å kunne
uttale meg om det, men likevel er det noe som skurrer her. Om
samplingsfrekvensen er høy, blir det vel ikke mer støy av den grunn.
Selvfølgelig øker støyen med 10 dB/dekade av båndbredden. Men det har da
ingenting med støyen i lyden etter dekoding. Det ville jo være som å si at
det var mer støy fra en FM sender desto høyere frekvens det var på
bærebølgen?
Kanskje Sverre Brubaek hadde noen kloke ord om dette temaet?
Hm...
Det er mer støy/Hz for høyere frekvenser i SACD/DSD fordi signalet er
støyformet (Det er ikke nødvendig å forme støyen på denne måten, men
det er det som er fornuftig for audioapplikasjoner).
Støyforming er en teknikk for å flytte på kvantiseringsstøyen i et
tidsdiskret, kvantisert signal. F.eks et signal kvantisert til 1 bit
har et s/n forhold på 6dB. Hvis man simpelten hadde denne støyytelsen
med hvit (uniformt fordelt) støy vil man ikke få noe som ligner på
akseptabel ytelse. Det er imidlertid ikke gitt at støyen må være
hvitt, det eneste som er gitt er at det totale s/n forholdet er 6dB.
Ved å oversample slik at man har båndbredde langt over det intressante
båndet kan man få god ytelse selv om man har 6dB s/n forhold over hele
båndet ved å flytte støyen til den høyfrekvente enden av spekteret.
(Dette blir en lavpass delta-sigma)
Når man sammenligner SACD mot andre formater bør man kanskje å slutte
å tenke på DSD (SACD) som noe dramatisk anneledes enn PCM
(CD-DA/DVD-A). Det er faktisk ingen prinsippiell forskjell.
Det er dermed ingen overraskelse at støyen øker med frekvensen i et
støyformet signal, men støyforming er ikke unikt for SACD. Det er
ingenting i veien for å ofre støyytelsen på høye frekvenser i PCM mot
å få mindre støy på de lave. Dette er eksakt samme prosess som
benyttes for å modulere signaler som de som benyttes i SACD (Delta
sigma modulasjon), den eneste forskjellen er at man kvantiserer til
flere bit.
DS modulering er faktisk den mest alminnelige måten å konvertere
audiosignaler til et digitalt format. Det alminnelige er at man setter
inn et digital filter etter DS modulatoren (Som da altså leverer ut
ganske få bit, typisk 1-5, på en høy klokkehastighet, typisk
0.5-8MHz). Dette filteret fjerner de delene av spekteret hvor støyen
er plassert. For lavpass DS kan man da simpelten kaste N/M sampler
(dette kalles desimering), siden høyfrekvensinformasjonen som da
ellers ville blitt foldet inn i det lavfrekvent omerådet er fjernet av
filteret ender man opp med digitalt signal på lav samplefrekvens og
høy ordbredde.
Fordelen med denne fremgangsmåten er at den analoge delen blir mye
enklere, og viktigere, at den blir langt mer motstandsdyktig mot
mismatch i komponenter. Det meste av signalbehandlingen som krever høy
presisjon bli gjort i det digitale domenet som ikke er utsatt for
slike problemer.
I utgangspunktet kan det se fristende ut å bruke kun en bit ut fra en
slik modulator, siden man da har minimert komponentsensitiviteten
maksimalt (En 1 bit kvantisator er _garantert_ lineær). Ulempen er at
det finnes en tilbakekopling fra kvantisatoren bakover i DS
modulatoren. Med bare en bit kan man ikke garantere stabilitet. En bit
DS modulatorer har derfor lett for å generere toner som vil skape
problemer. En god ditherløsning begrenser problemet, men nå ser man at
multibit delta-sigma er blitt mer utbredt, både for å bedre stabilitet
og for å kunne begrense oversamplingsraten. Man ofrer noe lineæritet,
men det er ikke uvoerkommelig å få god match på komponentene som
trengs for 1.5-3 bit.
Med DSD har man tatt rådata fra en 2MHz 1bit DS modulator. Dette betyr
at man lagrer veldig mye støyenergi på mediet, og siden signalet må
lavpassfiltreres før eller siden uansett (enten det blir gjort analogt
eller digitalt) så ser det hele mest ut som et stunt som er gjort for
å gjøre noe _anneledes_ fremfor å gjøre noe nyttig.
Og før man forelsker seg alt for mye i den teoretiske støyytelsen for
DSD ved lave frekvenser bør man se på totalytelsen for systemet. De
færreste elementer i reproduksjonskjeden har god nok s/n til at
lagringsformatet blir en begrensende faktor (Dette gjelder også for
CD-DA). Ved lave frekvenser vil gjerne 1/f støy øke støyen i systemet
uansett.
--
They both savoured the strange warm glow of being much more ignorant
than ordinary people, who were only ignorant of ordinary things.
-- Discworld scientists at work (Terry Pratchett, Equal Rites)