Post by Jon HaugsandJeg vet ikke hva jeg har skrevet som får deg til å virke å gå fra
konseptene
I all verden... "Gå fra konseptene"? Jeg trodde jeg hadde nøktern og
rolig påpekt en rekke paralleller mellom ISDN og DAB, ikke minst i
hvordan de blir omtalt av kritikerne. Jeg forstår jo at du har lest
det på en helt annen måte enn i den ånd det var skrevet. Beklager at
det ble en misforståelse her.
Post by Jon HaugsandJeg har ikke tatt stilling til hvilken digitalstandard
som er best for oss/meg/samfunnet. Jeg kan ikke nok om det.
Da er det jo litt forbausende at du også skriver at "jeg har fått med
meg at DAB er en dårlig standard rent teknisk" og omtaler ISDN som "en
forbannet teknologi". Sånne formuleringer passer dårlig sammen med å
ikke ha tatt stilling. Og jeg har faktisk ikke klart for meg hva som
eventuelt gjør DAB til en dårlig standard rent teknisk, og hva som
gjør ISDN til en forbannet teknologi.
Post by Jon HaugsandMen at ISDN var feilslått da det nådde forbrukerne, er rimelig
opplagt. Hevder du noe annet, får meg bare til å tvile på annet du
skriver.
Er dette et dogme, eller kan det begrunnes? Det er jo en del som
prøver å banke som dogme at ISDN er "too little, to late" - men det
kommer ikke et ord fram om hva som manglet ("too little") eller når
det skulle ha kommet ("too late"). Selvsagt kan vi *i dag* sitte å si
at det hadde vært kjempeflott om vi i 1984 hadde fått 155 Mbps ATM
inn i hvert hjem i Norge, men da ISDN kom var det rett og slett ikke
noe prekært behov for noe slikt. Det kan like gjerne hevdes at det som
gjorde at ikke flere gikk over til digital abonnentlinje var *mangel
på behov* hos brukerne - at ISDN til en viss grad kom *før* behovene,
og *derfor* ikke slo an.
Men jeg vil gjerne høre hva som manglet, og når det burde ha kommet.
Eller hva som gjør at det var "feilslått". Markedsmessig kan det
knapt hevdes - samtlige endesentraler i Norge er faktisk
ISDN-sentraler, selv om ganske mange mennesker har valgt å gi avkall
på en god del funksjonalitet og å plassere analog-adapteret i
sentralen i stedet for hjemme hos seg. Med hensyn på lydkvalitet og
funksjonalitet i fastnettet har vi alt ISDN kan gi oss (selv om mange
brukere velger å ikke benytte seg av det).
Post by Jon HaugsandKritikken mot ISDN var velkjent lenge
før publikum visste hva dette handlet om. (Ett eksempel var CCITTs
enorme behov for å ha et linjeswitchet nettverk, de klarte ikke å se
at pakkeswitching kunne fungere.)
Hvis dette var sant, at CCITT (for uinvidde: Det tidligere navnet på
røfft regnet det som er ITU-T idag) "ikke klarte å se at
pakkeswitching kunne fungere", hvorfor i all verden utviklet de da
Frame Relay for bruk i ISDN-nettet? FR er en strømlinjeformet,
effektiv og moderne teknikk for statistisk multipleksing - fordi det er
definert på lag 2 kalles det "frame switching" i stedet for "packet
switching", men det betyr ikke at det er noen dramatisk forskjell.
Telenor tilbød FR til kunder lenge før den store ISDN-utrullingen,
så B/H-kanaler var ikke tilgjengelige overalt på det tidspunktet;
derfor brukte man X.21-linjer på fysisk lag. Nå vet jeg ikke om det
noen sinne ble noe til at kundene flyttet over til B-kanaler - jeg
mistenker at de som hadde behovet, ikke fant noen grunn til å flytte
over, og det kan hende at Telenor aldri gjorde FR over B/H-kanaler til
et standard tilbud. Men teknologien var så definitivt klar - det var i
så fall rene markedsvurderinger som holdt det igjen. Hadde det vært
etterspørsel, ville det kommet.
Det det *var* etterspørsel etter, var X.25 - og Telenor flyttet jo
etterhvert hele sitt X.25-tilbud over på ISDN: Du kan kjøre X.25
pakkesvitsjing over D-, B- og H-kanaler. Nå er det vel ingen som
påstår at X.25 er verken strømlinjeformet eller moderne i 2006 (man
kunne definitivt si akkurat det samme om IP, men det er så himlande
politisk ukorrekt at ingen våger å si noe slikt!) - og nettopp derfor
ble FR utviklet. Både FR og X.25 over B-kanaler var definert i
1984-arkitekturen, og fram mot 1988 kom alle bitene på plass. Ikke
minst fordi ATM var klar da, med FR over ATM.
For å gå andre veien, til lag 1: ATM er utviklet i og for ISDN, som
en høyeffektiv statistisk multipleksing på lavt nivå, der konseptene
er enkle og svitsjing kan gjøres svært effektivt. En bekjent arbeidet
med et enkelt PC-kort som uten vanskelighet svitsjet 8 stk 155 Mbps
innganger til tilsvarende utganger - en kontinuerlig dataflyt på
opptil 1,2 Gbps (forutsatt, selvsagt, at trafikken var balansert så en
ut-linje ikke fikk mer trafikk enn kapasiteten sin - men det er en
logisk selvsagthet og har ikke med svitsjen å gjøre!)
Når ISDN-standardene omfatter statistisk multipleksing og svitsjing
både på lag 1, 2 og 3, og dette har vært integrert i standardene
siden 80-tallet, og har vært kommersielle tilbud i et antall år, da
er det fullstendig på jordet å hevde at CCITT "hadde et enormt behov
for å ha et linjesvitsjet nettverk" og "klarte ikek se at
pakkesvitsjing kunne fungere.
Selvsagt kan man argumentere rundt adresseformater og pakkestørrelser
og sånt noe, men da er vi på en helt annen arena.
Post by Jon HaugsandDet som /jeg/ har påpekt i mine to innlegg, var din påstand om at Hoff
var slaktet over 35 sider, et slakt med mye blandet guffe.
Jeg valgte å bruke betegnelsen "slakt" - det er en beskrivelse, ikke
en påstand, og jeg tror mange vil være enig i at det er en rimelig
velegnet beskrivelse, uansett om man er enig eller ikke. At det fylte
35 sider kan også enhver verifisere ved å gå inn på linken - heller
ikke det er en "påstand".
Men jeg forstår ikke hva som menes med "mye blandet guffe". Hva er det
som har kommet opp hittil i denne tråden? At noen har funnet billigere
FM-radioer på CO enn det som ble henvist til her.
Når tilsvaret skriver "Et raskt søk, f. eks på Elkjøps nettside,
viser 12 ulike DAB-produkter fra 599 kroner til 2095 kroner.
Tilsvarende prise for rene FM-produkter er fra 395 kroner til 4995
kroner" - betegnet, ikke som en absolutt og altomfattende sannhet men
som "et raskt søk", og kilden er eksplisitt oppgitt, da synes jeg det
er litt drøyt å betegne det som "mye blandet guffe" og "uredelig",
eller som du skrev tidligere: "En annen uhyre påstand." At
gjengivelser av priser på radiomottakere fra en identifisert
butikkjede skal være en "uhyre påstand" er mildt sagt litt
overdrevet.
Og uansett: *Er* det på noen måte relevant å bruke prissammenligning
mellom en kulepenn-radio for en teknologi som ble rullet ut for femti
år siden, og en bordradio for en teknologi som er i sin spede
begynnelse, som grunnlag for å velge teknologi? Methinks not. Ikke
når vi tross alt snakker om hundelapper. Det er ingen som seriøst
tror at DAB-radioer *ikke* vil falle i pris. (Jo, jeg vet at noen
retorisk sett hevder det som en teoretisk mulighet, men det er ingen
som helst begrunnelse for å hevde det som særlig sannsynlig - særlig
ikke med den markert fallende priskurven vi har hatt til nå.)
Post by Jon HaugsandDet er naivt å tro at mediamoguler i en reell monopol- eller
oligopolsituasjon hører signifikant på forbrukerne i slike saker. Det
er alt for mange eksempler på det motsatte. I slike saker bør
forbrukerne være direkte representerte. Hva skulle NRK være redde for
her?
Tilsvaret behandler jo dette med forholdet til forbrukerne relativt
grundig i 2.3 og 2.4 - du aksepterer tydeligvis ikke det de svarer. Kan
du gjøre noe tilsvarende det Digitalradioutvalget gjorde med
IKT-Norges uttalelse, og ta for deg det de sier og tilbakevise det?
Når du ser på de andre høringssvarene, fra de som representerer
forbrukere, får du inntrykk av at konklusjonene i rapporten ville
blitt vesentlig annerledes om det var hentet inn "Fem på gaten" til å
delta? Kunne det kanskje føre til at de som da måtte opptre som mer
eller mindre "ansvarlige", og se på helhetsbildet, ta hensyn til både
økonomi og gamle politiske vedtak og teknologiske og markedsmessige
realiteter, kunne ha kommet til å mene noe som ikke ligger så langt
fra det vi faktisk sitter med i dag?
Og hvis IKT-Norge hadde stilt med en representant, som tidlig i
arbeidsprosessen hadde stilt opp med alle de faktafeilene som tilsvaret
tilbakeviser, tror du ikke denne represetanten ville akseptert
tilbakevisingen? Tror du virkelig at han ville tatt dissens på direkte
feilaktige påstander? Tror du han ville ha skiftet argumentasjon like
fort som Hoff skifter skjorte, og nektet å se helhetlig på ting?
Vis meg steder i rapporten der du er rimelig overbevist om at en
representant for forbrukerne ville ha påvirket konklusjonen vesentlig!
Jeg tillater meg å forvente at alle deltakere oppterer rimelig
fornuftig, f.eks. i forhold til politiske vedtak, og ikke forventer at
tildelte konsesjoner blir trukket tilbake. Jeg forventer også at hvis
en deltaker uttaler seg om tekniske aspekter, f.eks. bruk av
frekvensbånd, så har vedkommende tilstrekkelig kjennskap til bruken
av ulike bånd til at det ikke framsettes forslag som overhodet ikke er
gjennomførbare --- og tilsvarende på andre felter. Jeg tror ikke at
de som blir med i slike utvalg ser det som å ha noen hensikt å bare
opptre som rebeller og fantaster med totalt håpløse forslag; jeg
regner med at de har som mål få reelt jobbe konstruktivt mot noe som
er realistisk i praksis. (For å si det sånn: En god del utspill av
den typen Hoff kommer med ville ikke ha noe som helst å gjøre i
konstruktivt utvalgsarbeide!)
Men hvorfor i all verden skulle NRK være "redde"? Jeg ser overhodet
ikke hva de har å frykte, og ingenting av det som har skjedd i
etterkant (f.eks. gjennom del ulike høringsuttalelsene) antyder at det
skulle være grunnlag for noe slikt heller. IKT-Norge, under Hoffs
ledelse, opptrer som rebeller, som en forstyrrende støykilde, som kan
være fordømrade irriterende med sin usakelighet. Men verken NRK eller
digitalradioutvalget har noen grunn til å vøre redde for
forbrukermedvirkning.
Kanskje det hadde vært strategisk lurt å tatt med Hoff for å stoppe
våset hans, "ansvarliggjort" ham. Men han representerer på ingen
måte den typiske forbruker. Han er en rebell, en agitator, en
oppvigler. Han er ikke Folket, selv om han bruker som teknikk for å
skape støy, å fore masse sludder til folk, og få dem til å tro på
det. Hvis det hadde blitt med i utvalget Fem fra gaten, så ville de
nok gjennom arbeidet ganske raskt forstått at Hoff *ikke*
representerer deres egentlige interesser.