Post by Anders NETNei, for Norge trenger ikke så mange radiokanaler i følge HP Danielsen.
Virker nesten som P4 prøver å beskytte "reviret" sitt. Nå må jo P4 "stjele"
båndbredde av Radio 2 Digital for få på plass sin Banditt kanal. Det er som
du skulle stjele naboens ADSL linje for å øke din egen "speed".
Det problemet hadde de nemlig løst med å bruke AAC+, da kunne P4 etablert
flere Banditt kanaler for samme kvalitet som en P4 kanal.
I Norge bygges i *første* omgang ut kapasitet for *atten* 192
kbps-kanaler, eller om man vil akseptere lav kvalitet, opptil *54*
kanaler på 64kbps. (Effektivt er det jo enda et hakk høyere, siden
den ene blokka er regional, og i hver region kan det sendes kanaler
uavhengig av de andre regionene.)
La oss være realistiske: Det *er* slik at de "store" kanalene stikker
av med de aller, aller fleste lytterne. Se på tallene fra 2004: NRK
P1/2/3 hadde tre ganger så mange lyttere som samtlige lokalradioer +
"andre kanaler" *tilsammen*, P4+Kanal 24 dobbelt så mange lyttere som
alle lokalradioer tilsammen. Holder vi de fem kanalene store til side
som en gruppe, så er det *seksten prosent* av befolkningen som
overhodet lytter til de andre kanalene. Til sammen.
Kjører vi kun 192 kbps-kanaler, og antar at lytterne fordeler seg
jevnt på de 13 gjenværende (av 18) kanaler, får vi rundt 1%, eller
40.000 lyttere, pr kanal for Norge som helhet. Jevn fordeling er totalt
urealistisk; det er lite grunn til å tro at den siste i rekka av de 13
kanalene har mer enn 15-20.000 lyttere bak seg, i *beste* fall.
Antagelig er 10.000 et mer realistisk anslag. Disse 10.000 lytterne
skal finansiere alle kostnader ved driften av stasjonen.
Enda snakker vi om fullkvalitet 192 kbps-kanaler. Reduserer vi bitraten
slik at vi får plass til også den nittende, tjuende, tjueførste og
tjueandre "mest populære" (men med atten foran seg i rekka!)
stasjonen, blir lyttertallene enda lavere. For kanalene som har 30 mer
poulære kanaler foran seg, er det urealistisk å tro at de har mer enn
0,1% av Norges befolkning som lyttere, eller 4000 mennesker.
Hva koster et årsverk? I praksis: Minimum en halv million. Hvor mange
mann kreves for å drive en radiokanal? Minst to-tre stykker, selv på
lavbudsjett. Legg til kostnader til lokaler, utstyr, materiell,
NBC-avgifter og tekniske sendekostnader, så er du ihvertfall oppe i to
millioner/år. Stasjon nr 30 på popularitets-lista må få inn to mill
fra reklame som når 4000 lyttere. Det er 500 kr pr lytter pr år.
Reklamen på denne kanalen alene skal få hver eneste en av lytterne
til å kjøpe så mye mer fra annonsørene at de er villige til å
bruke 500 kr i radioreklame pr lytter i denne ene kanalen - det må
bety at reklamen får hver lytter til å kjøpe for minst et par tusen
kroner mer enn han ellers ville gjort.
Enda har vi nok kanaler med det DAB-nettet som er under oppbygging nå
- vi kan sende 30 kanaler uten at bitraten behøver å gå under 96
kbps. Innfører vi DMB kan vi fortsette med flere kanaler uten å tape
for mye kvalitet - kanskje kanal 40 i rankingen har 2000 lyttere, og
kanal 50 har 1000 lyttere. Hver av de 1000 må skaffe 2000 kr i
reklameinntekter for å finansiere stasjonen, dvs. kjøpe varer for
kanksje 10.000 kr mer (hvis produsentens kostnader til radioreklame
utgjør 20% av utsalgsprisen på produktet).
Legg merke til at vi ikke snakker om at reklamen flytter forbruk fra de
produkter det reklameres for på andre kanaler - det ville jo føre til
radioreklame der ikke var kost-effektivt, og de kanalen ville gå
dukken og frigjøre kanalkapasitet. Skal vi ha en (varig) kanal til,
vil det kreve (varig) større økonomiske ressurser til bransjen,
større (varige) reklameinntekter for bransjen totalt, og det betinger
større omsetning for annonsørene. Sagt på en annen måte: Større
forbruk for lytterne. For en stasjon med 1000 lyttere, er det
*merforbruket* fra disse 1000 lytterne som skal finansiere hele driften
av stasjonen.
Med 2,8 mill norske radiolyttere på en gjennomsnittsdag, err vi nok
under 1000 lyttere lenge før vi er nede på kanal nummer 50 på
rankingen. Kanskje før vi har kommet ned til nummer 30 også, eller
enda før det. Og da er vi faktisk innenfor det som kan distribueres
med det nettet som etableres i den *første* DAB-utbyggingen i Norge.
Når vi ser på det ut fra hvor mange lyttere som står bak hver kanal
for å finansiere driften av den, blir det ganske tydelig at vi rett og
slett ikke har nok folk i landet vårt til å holde hundre kanaler i
drift. (Med 32 kbps AAC+ kanaler kunne den første utbyggingen gitt oss
108 kanaler.) Det er ikke pga. de tekniske sendekostnadene, men fordi
vi ikke har råd til å finansiere 108 redaksjoner, 108 programledere,
108 teknikere (hvis det er én programleder og en tekniker pr kanal,
hvilket selvsagt er helt urealistisk) osv osv.
Det er ut fra sånne betraktninger Norkring og deres eiere sier at det
slett ikke er behov for å ta i bruk AAC+ her. Hvis noen er uenige i
vurderingen: Så snart analog-TV slukkes, om få år, frigjøres
frekvenskapasitet til flerdobling av DAB-tilbudet, og da er det fritt
fram for å starte lobbying for en ny konsesjonsrunde der man kan bygge
ut flere DAB/DMB-blokker - gjerne med 36 kanaler (AAC+/32) pr blokk.
Antagelig må hele blokka - samtlige 36 redaksjoner, programledere,
teknikere og hele produksjonsopplegget finansieres av et par prosent av
Norges befolkning; mange-og-nitti prosent av de som hører på radio
velger en av de 18-30 etablerte kanalene. Det at de 18-30 etablerte
kanalene er fullt tilgjengelige selv på den DAB-radioen du kjøpte i
2004, mens de nye AAC-kodede *krever* at du har en DMB-mottaker, er
selvsagt ikke noe pluss for de nye kanalenes utbredelse, selv om DBM
vil bli gradvis mer vanlig. (Det blir da solgt svart-hvitt TVer selv i
dag, 20 år etter at farger ble hel-standard!)
Ville *du* investert sparepengene i noe sånt? Jeg ville ikke!