Post by Petal & LeifHar brukt litt tid på å kikke litt på PA utstyr på nettet (var hjemme hele
påsken).
Og det er endel ting som forundrer meg.
Forsterkere: Man skulle vel tro at en forsterker som man bruker hjemme, og
en forsterker som brukes av proffe folk burde ha mer eller mindre samme
egenskaper. Bortsett fra at pro sakene burde være en del krafigere, og
derfor også dyrere. Men det ser jo ut till at pro saker som regel er mye
billigere enn hjemme-hifi. Hvorfor?
PA-forsterkere bygges stort sett for å kunne levere mest mulig effekt for
minst mulig penger. I tillegg liker man mekanisk kvalitet, selvfølgelig. En
del PA-forsterkere er av ganske dårlig kvalitet, de suser, durer og støyer
fælt. I gamle dager (20-30 år siden) kunne de også låte fælt. Litt susing
har ikke så mye å si i en PA. Viftekjøling sparer både vekt, plass og
penger. Det ville nesten være håpløst å stable viftefrie forsterkere i et
rack, hvordan skulle en bli kvitt all varmen ?
Post by Petal & LeifEn annen ting jeg stusser over er de enorme krav til forsterkere i endel pa
høyttalere. Eksempel: En høyttaler med sensitivitet på 100db/1w/1m og
produsenten anbefaler forsterker på 1600 watt... Hva i huleste?
1600 watt. Finnes det i det hele tatt noen hjemme-forsterker som koster
under 100.000 kroner som er på mer enn 500 watt? Skjønner folk hva jeg
undres over?
Spesifikasjonen sier bare at "for å få maksimalt trykk ut av denne
høyttaleren, må forsterkeren kunne levere 1600W peakeffekt uten å klippe".
Det finnes knapt et høyttalerelement som tåler mer enn tredjedelen i
kontinuerlig effekt. Men om en skal sprute ut 500W i *gjennomsnitt*, må
peak-effekten være flere ganger så høy. Om så en eller annen dust ikke hører
at volumet er dratt noen knepp for høyt, vil både høyttaler og forsterker få
kjørt seg. Om en kommer opp i klippe-området, må en ha masse å gå på for
høyttaleren sin del. Forsterkeren, derimot, klarer seg egentlig bedre og
bedre (virkningsgraden ved klipping er mye høyere)....
Den største forskjellen mellom Stereoanlegglyd og PA-lyd dreier seg om
dynamikk. Du kan høre forskjellen om du står utenfor et utested, om det er
live band eller boksmusikk. Du hører det på dynamikken, i hvilken grad slag
trenger gjennom veggen. Det ble bedre dynamikk med digitallyden, men
fortsatt er forskjellen stor. Hvis en spiller pent på el-bass og bruker 100W
(ikke spesielt mye) for så å dælje til alt en kan på den tykkeste strengen,
holder ikke engang 1000W. Hvis jeg f.eks. spiller på bassanlegget mitt med
2x450W og 2xJBL 15" elementer *uten* høypassfilter (tar vekk alt under
dypeste tonen), kan jeg dunke litt på strengene og høre det "klikker" i
høyttalerne når spolen går i bånn. Total vandring ligger på 1 cm eller så,
og det blafrer i buksebeinet om en står rett foran. Der en gitarforsterker
på 50W dekker en halv fotballbane, ligger effektbehovet i elbass og
basstromme i kW-området. Gode rom for PA-lyd er dempede, og suger effekt. De
10dB ekstra du kunne trenge koster vanvittig mye penger eller veier en
masse. Et bra basshorn kan kanskje gi deg de 10dB'ene nesten gratis, men
kassa veier 50kg mer, og så må du ha stor varebil for å få med utstyret. Å
lage en PA som gir bra trøkk ned mot 40 Hz og som også låter bra og ikke
veier for mye er en utfordring. Det å kompensere for basskutt ved å bruke
equalizer er ingen spøk - for 3dB kompensasjon betyr dette kanskje en ekstra
kilowatt....som blir til varme i høyttalerspolen...inne i kassa...
Jeg kjøpte akkurat en 2x750W forsterker (målt til ca. 650W/4ohm før
klipping) for 5000,- (ganske mange watt per krone), men det ville vært
meningsløst å bruke den på stereoanlegget hjemme. Der ville 1/10 av effekten
være nok. Hadde vanlige effektforsterkere vært solgt i store antall på
Elkjøp, ville kanskje en 2x100W forsterker kostet 1000,- eller så. Prisen
ligger på rundt 2000,- for de billigste PA-forsterkerne på 2x100W. Relativt
sett blir det billigere og billigere.
En 2x100W PA-forsterker funker egentlig bare brukbart med veldig gode
høyttalere (høyttalere som kombinerer bra gjengivelse med høy følsomhet).
Har du 2x1000W, er det mye lettere...det vil si, det er en kamp mellom varme
og følsomhet. Jo mer varme som skal unnslippe talespolen, jo større luftgap
trengs. Forskjellen mellom HiFi- og PA-høyttalere ligger mest i
vektleggingen av lydtrykk. Å lage følsomme høyttalere med lav egenresonans
og som tåler å stå i "små" kasser. Så vidt jeg forstår det, gir større
magneter høyere resonsnfrekvens. Dermed må en øke massen for å beholde samme
resonsnfrekvens, og følsomheten reduseres.
PA-høyttalere har gjerne 10dB bedre følsomhet enn HiFi-høyttalere, men
resonansen ligger også 10-20Hz høyere.
Nå skal det sies at om en har et par nydelige høyttalere, bra mikrofoner og
instrumenter, og i tillegg *kan* spille, kan en klare seg med mye lavere
lydtrykk. I seiling heter det "velocity made good" eller noe slik (netto
hastighet mot målet), og i PA-verdenen kan dette kanskje oversettes til:
"netto produsert godlyd". Når lyden er skjemmet av uønskede resonanser eller
forvregning, føler en behov for mer volum for å "nå fram".
Jeg holder på med å bygge om min gamle PA, til tri-amp'ing og med limitere
for hver forsterkerkanal. Det vil sannsynligvis kunne øke "nyttelasten"
betraktelig sammenliknet med stereo forsterker med passive filtre. I tillegg
vil anlegget tåle mer uvøren bruk uten at det skjer katastrofer. Jeg har
også oppdaget at de 15"-erne jeg bruker vil låte bedre med betraktelig
mindre kasser. Og - at JBL har fargekodet negativ terminal rød og positiv
svart....
Men tilbake til problemstillingen: En 1kW PA dekker ikke et særlig stort
rom. En pleier faktisk ikke bruke dem i 35m² stuer. Om en flytter seg
dobbelt så langt unna høyttaleren, er lydtrykket fordelt på 4 ganger så
stort areal. Ikke så viktig i en korridor eller ei stue hvor lyden kastes
fram og tilbake, men ute, derimot...eller i et godt dempet rom...
--
Regards,
Bjørge Sæther
***@haha_itte.no