Greit nok at du ikke liker DAB. (Ihvertfall synes jeg det hører slik
ut - jeg kan jo ta feil)
Når du nå kommer med en del teknisk pregede argumenter, vil jeg
Post by Andreas Dalane* Dagens DAB har seriøse tekniske problemer
*Hvilke* tekniske problemer er det du refererer til? Jeg plukket opp
ganske mange artikler om DAB fra nettet uten å få noe som helst slikt
inntrykk. Hivs de er "seriøse" burde det jo komme opp, og være lett
å påpeke! Kan du detaljere litt mer slik at jeg får noen flere ord
å google på, eller helst direkte referanser til seriøse kilder?
Hva nå enn de "seriøse" problemene er: Er disse løst i de
alternative teknologiene (uten at de alternative teknologiene har andre
svakheter som utelukker dem? (Jeg mener selvfølgelig her å spørre:
*Hvilke* alternative teknologier, og *på hvilken måte* er de løst
(hvilke teknikker er brukt for å løse dem)?
Post by Andreas Dalaneog er en svak teknisk standard.
Hvilke konkrete svakheter er det du tenker på? Er disse svakhetene
løst i *alle* alternative standarder, eller bare i noen av dem? I
hvilke er de løst, og på hvilken måte (dvs. med hvilke teknikker)?
Post by Andreas Dalane* Krever ny infrastruktur, kan ikke bruke eksisterende infrastruktur
Hvilke alternative standarder kan benytte eksisterende infrastruktur,
og stadig tilfedsstille alle essensielle krav til et kringkastingsnett
for radio for de neste 20-30 år?
Post by Andreas Dalane* For gammel feilkorrigering, som gir utslag i for mye bit error. Det høres
med boble-effekt i mange radioer.
Hvilken feilkorrigerings-teknikk brukes i DAB, og hvilke brukes i andre
standarder? (Her vil jeg gjerne vite hvilken feilkorreksjon hver enkelt
av alternativene benytter) Har du noen referanse til en faglig analyse
av de ulike alternativene som finnes, med en jamnføring til teknikkene
i DAB?
Post by Andreas Dalane* Det er et enveisnettverk, uten form for interaktivitet med brukeren.
Er alle alternativene toveis-nettverk? Har *eksisterende* (dvs. dagens)
kringkastingsstandarder ingen mulighet for å kommunisere med lytterne?
Hvis det er mulig å kommunisere med lytterne i dagens radio, hvilke
utvidede muligheter krever/forventer du, og hvilke av disse mulighetene
ligger innbakt i hvilke av de konkurrerende alternativene?
Post by Andreas Dalane* Det passer for riksradioer, men ikke lokale radioer (TONO avgiftene er
ikke de hyggeliste innenfor radio)
Hvilke egenskaper ved DAB er det som gjør at det ikke passer for
lokale radioer? På hvilken måte er TONO-avgifter knyttet til
transmisjonsteknologi? Har en DAB-transmitter vesentlig større
geografisk dekningsområde enn f.eks. en FM-sender?
Post by Andreas Dalane* Hvis man "oppgraderer" DAB, vil ikke dagens mottakere kunne brukes. Men
nyere mottakere kan støtte begge systemer
Skiller dette seg dramatisk fra andre standarder som kan være
aktuelle? Kan man i alternative standarder innføre nye standarder som
blir fullt ut handtert av eldre apparater? Er det *generelt* slik,
eller er det noe man kan lykkes med i spesialtilfeller? Hvorfor kan
ikke tilsvarende teknikker benyttes for DAB? Er det f.eks. totalt
uaktuelt at den dagen MP2 erstattes med aacPlus og 5.1 blir i en del
år samme program sendt i samme blokkk som en alternativ kanal, evt.
redusert til lavere bitrate?
Post by Andreas Dalane* Veldig få av de radioer som selges, støttes med modus for alle
frekvensbånd avsatt for DAB, eksempelvis L-bånd. Noen har heller ikke støtte
for kanal 13.
Er dette et teoretisk eller et reelt problem? Når er det estimert at
vi har behov for så mange kanaler at dagens bånd er utilstrekkelig?
Hvor mange kanaler er det plass til (med tilsvarende kvalitet) i de
bånd som er tilgjengelig for alternative teknikker?
Post by Andreas Dalane* De radioer som lages og som selges billig, har begrenset støtte for bedre
lydkvalitet på DAB.
Hvor ligger denne begrensingen? Kan de ikke handtere 192 og 224 kbps
bitstrømmer? Eller er høyttalerne for små? Eller forsterkeren for
svak? Er vi garantert at alle apparater for alternative standarder
alltid har full støtte for alle former for høykvalitetslyd? (Min
første CD-spiller benyttet bare de øverste 14 bitene i det digitale
signalet i D/A-konverteren....)
Post by Andreas Dalane* De siste to årene har det kommet løsninger som innebærer at eksisterende
infrastruktur kan gjenbrukes. Husk at det er millioner av FM anlegg i
verden....
"Gjenbruk" av FM-anlegg er bare én av et antall alternative teknikker.
Oppfyller dette alternative alle de behov og krav vi har til et
framtidig digitalt kringkastingsnett?
===
Kritisk analyse av slike lister av "feil" med en standard fører ofte
til at man finner at problem 1 er løst i alternativ teknikk A, problem
2 er løst i teknikk B, problem 3 i teknikk C, og kanskje i A også,
... og så videre. Men `hver av disse konkurrentene har *andre*
svakheter som gjør dem langt mindre aktuelle.
For å ta et eksempel: Hvis vi skal basere oss på gjenbruk av
FM-anlegg, er det vel høyst tvilsomt om vi får på plass noen
toveis-kommunikasjon med lytterne via dette nettet - de er slett ikke
bygget for det. Siden du trekker inn IP (fint at dette kommer fram på
bordet!): Ja, DVB-H er IP-orientert, men gjenbruker ingen eksisterende
infrastruktur. Du trekker fram at TONO krever betalt etter hvor mange
som har mulighet for å motta sendingene; er DVB-H velegnet for å
begrense utsending av en lokalradio-sending til et geografisk snevert
begrenset område?
Selvfølgelig er DAB et kompromiss. Alle andre alternativer vil også
være kompromisser - det er bare på andre punkter man har måttet gi
avkall på ideelle krav. Skal man komme videre med noe alternativ - det
ser ut til å ihvertfall være 6-8 av dem, derav minst 4-5 svært
seriøse - må man, som det aller minste, sette opp en tabell med krav
(gjerne gradert i viktighet) langs den ene aksen og de alternative
teknologiene langs den andre, og så fylle inn med en vurdering av hvor
godt behovene er dekket. For *alle* krav, med *alle* teknologier - uten
forsøk på å "gjemme unna" krav som ikke blir dekket.
Jeg har ikke sett noen som helst antydning til slik seriøs
sammenligning/vurdering. Og det er mange snublesteiner: For det
første, hvilke krav *har* vi, og hvor viktig er de i forhold til
hverandre? Det synes langt fra å være noen enighet, og prosessen med
bli enige om en "kravspec" kan lett føre til blodsutgydelser... For
det andre: Vurderingen av hvor godt en teknikk dekker kravet. Her er
det svært ofte rom for faglig skjønn, som kan variere drastisk mellom
ulike miljøer. For det tredje: Hva som er prinsipielle muligheter og
hvordan ting blir gjort i praksis - f.eks. hvilken bitrate man bruker
på DAB når det ikke finnes nok transmittere er noe annet enn hva som
er mulig med DAB. Debattene jeg har sett på nettet har intet preg av
noen slik helhetlig totalvurdering. Langt derifra. Det rett og slett er
ingen enighet. Da vil det ta mange år før man kommer fram til noe.
En gammel talemåte lyder: "Hver sin smak, sa vintapperen - han drakk
mens de andre sloss." Jeg mistenker sterkt at vi kan ende opp med en
slik situasjon her. Mens de andre alternativene slåss, lener DAB seg
tilbake og nyter livet...
Post by Andreas DalaneMen intet slår feilkorreksjonen i DVB-H.
Har du litteraturreferanser?
Ellers ser jeg alltid med et kritisk blikk på alle uttalelser om
aspekter ved feilkorreksjon. For det første viser det seg at nivået
"akseptable feil" kan ligge forbausende høyt, jfr. GSM, MP3 og JPEG.
For det andre har vi bred erfaringer for at medienes feilkarakteristikk
kan endre seg dramatisk over tid: Dengang X.25 ble definert var de
fleste linker så tvilsomme at det var høyst meningsfylt å gjøre
retransmisjon hopp-for-hopp - i dag er det bare kostbar
meradministrasjon. (G4fax ble definert med *dårligere* feilkorreksjon
enn G3fax; man visste at ISDN-linjer "ikke har bitfeil", som en
Telenor-mann sa med et smil) IP-protokollen (og TCP) har masse
mekansimer for å handtere at pakker kan ha gått ulike ruter, og slik
var det sikkert også en gang - i dag er det bare masse unødvendig
jobb med det, når 99,99% av alle pakker følger samme rute og kommer
frem i riktig rekkefølge uansett.
Så den feilkorreksjonen som velges bør være den *riktige*. Den må
være tilpasset den informasjon som skal sendes, være tilpasset de
feil som faktisk oppstår, og hvilke feil som er akseptable, og det
bør brukes minst mulig ressurser/bits på å dekke behov som ikke er
tilstede.
Så før jeg forholder meg til om DVB er en god feilkorreksjon, vil jeg
vite mer om hvilke kvaliteter den har!
Post by Andreas DalaneDAB ble laget FOR og AV riksradioene og det behovet man hadde i 1987.
Jeg kommenterer dette fordi det er et godt eksempel på hvordan man kan
drive retorikk. "Riksradioene" - assosier til "NRK", assosier til
"statsmonopoler" - fysj og fy. Absolutt ikke politisk korrekt i dag!
Problemet er at jeg ser akkurat det *motsatte* som et argument *for*
DAB! Verken NRK P1 eller Radio1 er blant mine favoritter, men i store
deler av det norske land, utenom byene, er det kun dem man får tak i.
(NRK P3 er ikke så langt bak). "Alltid nyheter" og "Stortinget"
ytterst i Lofoten, eller langt øst i Finnmark? Hah! I påskefjellet?
Hah! Selv NRK P2 er ganske vanskelig eller umulig å få tak i utenom
allfarvei. Jeg har hørt rykter om at det skal finnes en jazzradio som
sender regelmessig fra Blå (muligens også andre scener) i Oslo - kan
man høre de sendingene nord for Sinsenkrysset? Kanskje *litt* lenger
nord, men ikke veldig!
De samme egenskaper som gjør DAB egnet for riksdekkende sendinger
gjør også DAB egnet for å distribuere en smal nisjekanal til hele
landet for å nå en vesentlig større andel av sitt "egentlige"
publikum. Senderen står der, multipleksen står der - den geografiske
dekningen blir den samme for småkanalene som for de store kanalene med
store tilhørerskarer. Ut fra *det* perspektivet kan man argumentere
for at DAB bidrar til en "demokratisering av radio-verdenen", og
plutselig er man svært så politisk korrekt!
Post by Andreas DalaneIngen i Norge arbeider for å fornye DAB.
Man pusher heller den "gamle" DAB.
Det er riktig at Norge på enkelte felter har vært ganske aktiv i
internasjonal standardisering - mest markert på GSM. Men man deltar
fullt ut i f.eks. ITU, og kommer med innspill og vurderinger på mye av
det som foregår der, selv om ikke Norge står fram som den mest
dominerende. Men uansett: "Nye DAB" vil være basert på den samme
infrastruktur, de samme sendere og en vesentlig del av den øvrige
teknologien, som den som nå rulles ut; det er slett ikke "bortkastet".
Tvert om: Det etablerer et *marked* for DAB-teknologi, som gjør at det
vil finnes et stort antall apparater tilgjengelig når "Nye DAB"
kommer. Akkurat som GSM 900 kom først, og banet veien for GSM 1800 (og
det betinget sågar nye sendere!), vil "Gamle DAB" gli over i "Nye
DAB".
Uansett synes det ganske meningsløst å nå prøve å stoppe "Gamle
DAB" og liksom skulle la hele spørsmålet ligge på is mens man venter
på "Nye DAB". Det høres tvert om ut som å be for sin syke mor, et
vikarierende motiv for å få stoppet DAB helt og fullt for å gi plass
for en av de andre teknologiene (eller i praksis: Et bikkjeslagsmål
mellom et antall av de alterntive teknologiene!)
Europa har vært gjennom en tilsvarede sak for ikke så mange år
siden: Da GSM kom, fnyste man av det i USA (og en del folk her i landet
også), med argumenter som til forveksling ligner de som nå brukes mot
DAB: Det var basert på ønskene fra de store nasjonale
telefoni-monopolene. Det forutsatte en sterkt koordinert infrastruktur
som ville gjøre det svært vanskelig for små operatører å operere i
et avgrenset distrikt. Infrastrukturen måtte etableres helt fra
grunnen av, og kunne ikke gjenbruke eksisterende løsninger. Nettet var
ikke orientert mot nye løsninger, basert på sattelitter, som alle
visste (den gang!) at ville lede til en revolusjon innen kommunikasjon.
Vi vet hva som skjedde. Mens GSM ble en utrolig suksess i hele Europa,
slet man i USA med en rekke konkurrerende systemer som hver hadde
dårlig dekning. Hver enkelt av dem løste nok ett eller to tekniske
probleme bedre enn i GSM, men ingen hadde totalt sett en bedre
løsning. Når nå USA etterhvert har "fått orden på" mobilnettet
sitt, mange år etter Europa, er det fordi de har begynt å ta i bruk
GSM. Og fordi de var så sent ute, og "rotet rundt" med sine egne
løsninger, satset svært mange land utenfor Vesten på det som så
stabilt og etablert ut - GSM.
En del av argumentene mot DAB har også sitt opphav i USA - f.eks.
behovet for å kunne bruke eksisterende FM-transmittere (akkurat som
ADSL ble utviklet for å slippe å digitalisere telefonnettet!). Den
enorme vekten på lokale stasjoner. Viktigheten av at senderutstyret
må være billig. DAB-frekvensene valgt i Europa er ikke disponible i
USA. Og dessuten: NIH. USA vil være uvillig til å forholde seg til
DAB (de har vel allerede kommet et godt stykke i utbyggingen av sin
egen digitale teknologi). Men det ser ut til at, akkurat som med GSM,
går en hel rekke andre land inn for å etablere et DAB-nett, når de
nå likevel må bygge opp et nytt nett fra grunnen av (som er tilfelle
i svært mange ikke-vestlige land).
Post by Andreas DalaneMen min erfaring er at alle jeg kjenner og som har prøvd DAB er utrolig
skuffet. DAB har ikke gitt dem hva de trodde det skulle gi. Nemlig bedre
lyd, bedre dekning, og større utvalg av radiokanaler.
Jeg har ikke prøvd. Men jeg hørte veldig mye drittslenging om
kvaliteten MP3 også, før det ble høyeste mote. Det kokte så godt
som bestandig ned til at de 64 kbps-filene (eller sågar 48 kbps) du
kunne finne på Internett ikke kunne konkurrere med CD-spilleren. Da
jeg til slutt satte meg ned med doble blindtester, fra 128 til 320
kbps, lærte jeg raskt at det jeg hadde hørt av dritt om MP3 under
helt spesielle forhold kan forsvares. Men det er ikke normaltilfellet.
Jeg gjetter på at før jeg selv bruker altfor mye penger på DAB, har
Norkring fått bygget ut nettet så godt (både i tilgjengelig bitrate
og typisk signalstyrke/feilrate) at jeg får en tilsvarende opplevelse
der.
Til slutt, for å ta det som ikke egentlig har noe med DAB å gjøre:
Er det virkelig slik at TONO tar betalt kun, ene og alene ut fra hvor
mange som *kan* motta en radiosending? Betyr det at i et område med
seks radiokanaler tar de inn seks ganger så mye som om én av
radiokanalene hadde vært helt alene i sitt distrikt?
Jeg trodde faktisk at de regelmessige målingene av hvor mange som
hører på den ene og den andre og den tredje kanalen hadde som en av
sine viktigste funksjoner å bestemme slike ting som TONO-avgifter. Jeg
trodde at den stasjonen som halvparten av befolkningen faktisk *lytter
til* betaler mer for den musikken den bruker enn en liten nisje-kanal
med svært få lyttere, selv om den geografiske dekningen er den samme.
Er det ikke slik? Det er en basis-avgift uavhengig av kanalens
polularitet - greit nok. Men i alle andre sammenhenger, f.eks.
framføring på konserter og sånt, betaler man etter hvor mange man
har som publikum - ikke etter antall seter i salen!